Hjortelusflua (Lipoptena cervi) er en parasittisk blodsuger som de siste tiårene har blitt et kjent fenomen for alle som ferdes i norsk skog og mark. Den er spesialisert på hjortedyr som elg og hjort, men angriper også mennesker når den forveksler oss med sine naturlige verter. Hjortelusflua er ikke et skadedyr, men kan være utrolig plagsom å møte i naturen. Hvordan kan du beskytte deg? Hvordan livssyklusen gjør denne arten så spesiell?
Hvorfor stikker hjortelusflua?
Hjortelusflua stikker for å suge blod – det er dens eneste næringskilde som voksen. Blodet gir energi til å overleve, og er helt avgjørende for at hunflua skal kunne produsere larver. Når flua lander på et vertsdyr, kaster den vingene og blir permanent bosatt i pelsen for å suge blod og formere seg (Folkehelseinstituttet, Artsdatabanken).
Hvorfor angriper den mennesker?
Selv om hjortelusflua er tilpasset hjortedyr, angriper den mennesker når den forveksler oss med sine naturlige verter. Dette skjer særlig om høsten, når hjort og elg trekker mot lavlandet og mennesker ferdes mer i skogen. Flua tiltrekkes av kroppsvarme, bevegelse og lukt – ikke av blod eller sår (NINA, NRK).
Hvordan oppleves stikket?
Stikket fra hjortelusflua merkes ofte ikke med én gang, men etter noen timer eller dager kan det oppstå kløe, rødhet, små harde kuler og langvarig hudirritasjon. For noen kan plagene vare i uker eller måneder, men stikkene er ikke farlige. Det finnes ingen dokumenterte tilfeller av sykdomsoverføring til mennesker i Norge (FHI).
Hvordan beskytte seg mot hjortelusflua?
Fagfolk anbefaler følgende tiltak for å redusere risikoen for å bli stukket:
- Bruk dekkende klær når du ferdes i skog og mark om høsten.
- Unngå mørke klær, da de tiltrekker flua.
- Hatt eller hette gjør det vanskeligere for flua å komme til hodebunnen.
- Etter tur: Rist klærne godt, og sjekk hår og nakke nøye.
Disse rådene er anbefalt av både Folkehelseinstituttet og skadedyreksperter som Glen Hovdal.
Hjortelusfluas livssyklus – unik i insektriket
For å forstå hvorfor hjortelusflua er så effektiv, må vi se nærmere på livssyklusen. Dette er en av de mest spesialiserte og fascinerende blant norske insekter.
1. Paring og befruktning
Paring skjer på vertsdyr, vanligvis hjort eller elg. Eggene befruktes og utviklingen starter umiddelbart inne i hunfluas kropp.
2. Larveutvikling – en «livmor» for insekter
I motsetning til de fleste insekter, legger ikke hjortelusflua egg ute i naturen. Hele larveutviklingen skjer inne i morens kropp, hvor larven får næring gjennom et organ som minner om en morkake (Artsdatabanken).
3. Fødsel og puppestadiet
Når larven er ferdig utviklet, føder moren én larve om gangen. Larven slippes ned på bakken, gjerne der hjortedyr hviler, og forpupper seg umiddelbart. Puppen kan ligge i dvale i flere måneder før den klekkes (NINA).
4. Voksen flue søker vert
Når forholdene er riktige, klekkes puppen og en voksen hjortelusflue kommer ut. Den har vinger og flyr ut for å finne et nytt vertsdyr. Når flua lander på et hjortedyr (eller av og til et menneske), kaster den vingene og begynner å krype rundt i pelsen for å finne et sted å suge blod.
5. Blodsuging – slik angriper hjortelusflua
Hjortelusflua har spesialiserte munndeler som punkterer hel hud for å suge blod. Den stikker ikke i åpne sår, men leter etter steder med tynn hud, som hodebunn, nakke eller bak ørene – både hos dyr og mennesker. Flua tiltrekkes av varme og lukt, ikke av synlig blod (FHI).
Myter og fakta – eksperten svarer
Glen Hovdal, en av Norges mest siterte skadedyreksperter på hjortelusflue, har i flere nyhetsartikler (bl.a. NRK og lokalaviser) forklart at hjortelusflua ikke utgjør noen stor helserisiko for mennesker. Den kan være plagsom, men den stikker ikke i åpne sår og sprer ikke sykdommer slik flått kan gjøre. Hovdal understreker at det er helt normalt å oppleve at flua søker seg til områder med tynn hud eller småsår, men dette er kun fordi den leter etter blod – ikke fordi den «går etter» sår.
Oppsummert livssyklus
- Paring og befruktning skjer på vertsdyr.
- Larven utvikles inne i hunfluas kropp, får næring via et morkakelignende organ.
- Ferdig utviklet larve fødes og slippes ned på bakken.
- Larven forpupper seg og ligger i dvale til forholdene er riktige.
- Voksen flue klekkes, flyr ut og finner nytt vertsdyr.
- Flua suger blod gjennom hel hud, ikke i åpne sår.
Kilder og videre lesning
- Folkehelseinstituttet: Hjortelusflue
- Artsdatabanken: Lipoptena cervi
- NINA: Hjortelusflue
- NRK: Hjortelusflua er tilbake
- Glen Hovdal, skadedyrekspert (referert i flere norske nyhetsartikler)
