De fleste har møtt på spyfluer, enten på kjøkkenet, i søppelkassen eller ute ved grillen en varm sommerdag. De metallisk blå eller grønne kroppene gjør dem lette å kjenne igjen.
Det er ikke bare utseendet som gjør dem interessante. Spyfluer spiller en viktig rolle i naturen ved å bryte ned døde dyr, men de kan også bli et alvorlig skadedyr når de legger egg i matvarer eller hos husdyr.
For privatpersoner og bedrifter kan spyfluer være mer enn bare en plage. De kan spre bakterier, ødelegge mat og i enkelte tilfeller skape problemer i dyrehold.
Samtidig er de blant de første insektene som dukker opp på døde organismer. Dette gir dem en spesiell plass i både økologien og i rettsmedisinsk arbeid.
Det som ofte overrasker mange, er hvor raskt de formerer seg og hvor tilpasningsdyktige de er. En enkelt hunn kan legge hundrevis av egg på kort tid.
Larvene finner næring i både kjøtt, fisk og annet organisk materiale. Denne kombinasjonen av nyttedyr og skadedyr gjør spyfluen til en art det er verdt å forstå bedre – både for å beskytte mat og helse, og for å se hvilken rolle den faktisk har i naturen.
Hva er en spyflue?
Spyfluer er en familie av tovinger som tilhører Calliphoridae. De er kjent for sin metalliske glans, kraftige kropp og nære tilknytning til dødt organisk materiale.
Mange ser dem som skadedyr fordi de legger egg på kjøtt, søppel og åtsler. De spiller også en viktig rolle i naturens nedbrytningsprosess.
Utseende og kjennetegn
Spyfluer er blant de større fluene man møter innendørs og utendørs. De fleste arter blir mellom 6 og 18 mm lange.
Kroppen er kraftig bygd med tydelige børster. Mange har en metallisk grønn eller blå farge, men noen kan være mer svarte eller kobberaktige.
Et typisk trekk er de store, rødlige øynene som dekker store deler av hodet. Vingene er gjennomsiktige, og når de gnis mot kroppen, lager de en høy summelyd.
Dette gjør dem lett å skille fra vanlige husfluer. Larvene, ofte kalt maddiker, er hvite, blinde og spisse i den ene enden.
De mangler føtter og lever av råtnende kjøtt, døde dyr eller i noen tilfeller sår på levende dyr. Dette kan gi store problemer for både husdyr og kjæledyr.
For å oppsummere kjennetegn:
- Størrelse: 6–18 mm
- Farge: Metallisk blå, grønn eller svart
- Larver: Hvite, fotløse, lever av organisk materiale
Vanlige arter av spyfluer
Det finnes over 1 500 arter globalt. I Norge og Danmark er rundt 35–40 arter registrert.
De mest kjente er blå spyflue (Calliphora vicina) og grønn spyflue (Lucilia sericata). Begge er vanlige å se i og rundt boliger.
Blå spyflue er robust, mørkeblå og ofte den man finner på vinduskarmer om høsten. Den søker seg inn i hus for å overvintre og kan dukke opp i store antall på loft og kalde rom.
Grønn spyflue, ofte kalt gullflue, har en skinnende grønn kropp og legger gjerne egg på ferskt kjøtt eller søppel. Denne arten er spesielt viktig innen rettsmedisin fordi larvenes utvikling kan brukes til å beregne dødstidspunkt.
Andre arter, som Lucilia caesar og Calliphora erythrocephala, finnes også i Skandinavia. Selv om de ligner på hverandre, skiller de seg i valg av vertsmateriale og aktivitet gjennom året.
Utbredelse og habitat
Spyfluer finnes over hele verden og tilpasser seg lett ulike miljøer. De trives best i varme årstider, men kan også overleve vinteren innendørs.
I byområder samler de seg ofte rundt søppelkasser, slakterier og steder med mye organisk avfall. På landet er de vanlig ved åkrer, gårdsbruk og beiteområder.
Her legger de egg på døde dyr eller i åpne sår på husdyr, noe som gjør dem til et problem for bønder. Larvene kan skade vev og skape infeksjoner som svekker dyrets helse.
Innendørs dukker de ofte opp når matrester eller kjøttprodukter ikke er tildekket. Selv små mengder råttent materiale kan tiltrekke seg mange fluer.
Dette gjør god hygiene og avfallshåndtering til viktige tiltak for å unngå angrep. Spyfluer er raske til å oppdage nye matkilder, og det er nettopp denne tilpasningsevnen som gjør dem til en utfordring både for privatpersoner og bedrifter.
Livssyklus og økologisk rolle
Spyfluen utvikler seg raskt under gunstige forhold. Den spiller en sentral rolle i nedbrytning av dødt organisk materiale.
Den bidrar både til resirkulering i naturen og til utfordringer når den legger egg i kjøtt, fisk eller andre matvarer.
Egg, larver og pupper
En voksen spyflue legger egg på råtnende kjøtt, døde dyr eller annet organisk materiale. Eggene er små, hvite og ofte samlet i klumper.
Under varme forhold kan de klekke på under et døgn. De nyklekte larvene, ofte kalt maddiker, lever av proteiner i kjøtt eller ådsler.
De vokser raskt og går gjennom tre larvestadier. Hvert stadium varer kun noen få dager når temperaturen er høy.
Når larvene er ferdige, forlater de matkilden og søker et tørt og skjermet sted. Her forvandler de seg til pupper, som er rødbrune til nesten svarte og tønneformede.
Fra puppene klekker voksne fluer som igjen kan starte en ny syklus. Utviklingstiden kan variere fra tre uker til flere måneder, avhengig av temperatur og miljø.
Dette gjør spyfluen til en svært tilpasningsdyktig art.
Spyfluelarver og deres betydning
Spyfluelarver har en viktig funksjon i naturen fordi de bryter ned dødt vev. De spiser effektivt og kan rense et kadaver på kort tid.
Dette bidrar til at næringsstoffer raskt føres tilbake til økosystemet. For mennesker og dyr kan larvene likevel skape problemer.
I matproduksjon kan de ødelegge ferskt kjøtt eller fisk dersom egg legges på varene. Dette er særlig kritisk i slakterier eller ved tørking av fisk utendørs.
Hos husdyr, spesielt sau, kan enkelte arter legge egg i åpne sår. Her kan larvene spise både dødt og levende vev, noe som gir alvorlige skader.
Dette fenomenet kalles myiasis.
Spyfluer og ådsler
Spyfluer finner raskt frem til ådsler ved hjelp av luktesansen. De kan oppdage et dødt dyr på lang avstand og er ofte de første insektene som ankommer.
Når de legger egg i ådsler, starter en kjede av aktivitet som tiltrekker andre insekter. Larver fra ulike arter kan konkurrere om ressursene, men spyfluelarver er ofte dominerende i de tidlige stadiene.
Tiden det tar fra døden inntrer til egg legges kan brukes til å beregne når et dødsfall skjedde.
I naturen er de både nedbrytere og indikatorarter. Samtidig kan deres tilstedeværelse i nærheten av boliger eller matproduksjon skape store utfordringer.
